LKB

AGDER

NYTTIG

Trygdeetaten [13.01.06]

Større valgfrihet for deg med muskel- og skjelettplager

Fra 1. januar 2006 har kiropraktorer og manuellterapeuter anledning til å utføre undersøkelse og behandling med refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege, henvise pasienter videre til legespesialist, røntgen eller fysioterapi og sykmelde pasientene sine i opptil åtte uker.

Begge disse yrkesgruppene har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser, som blant annet omfatter ryggplager og nakkesmerter. En stor del av sykefraværet i Norge skyldes slike plager.

Ordningen har allerede pågått som et prøveprosjekt i Hordaland, Vestfold og Nordland siden 2001.

Om refusjon av utgifter

Fra 1. januar 2006 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å kunne få stønad til å dekke deler av utgifter til kiropraktor og manuellterapeut. Du må fortsatt betale en egenandel for hver konsultasjon, men folketrygden dekker en andel av honoraret forutsatt at behandleren har full refusjonsrett. De fleste kiropraktorer og manuellterapeuter har denne rettigheten, men dette bør du forsikre deg om på forhånd. Satser for refusjon og maksimum antall konsultasjoner som refunderes av folketrygden fastsettes i egne forskrifter i medhold av Folketrygdlovens §§ 5-8 og 5-9.

Om henvisning til andre

Hvis kiropraktor eller manuellterapeuten mener du bør henvises til andre legespesialister, kan de fra januar 2006 gjøre dette uten at du trenger oppsøke fastlegen din. Dette gjelder også radiologisk undersøkelse og fysioterapi.

Om behandling og sykmelding

En av grunnene til at kiropraktorer og manuellterapeuter får anledning til å sykmelde pasientene sine, er at de har særlig stor kompetanse på muskel- og skjelettplager. Denne kompetansen gjør at de kan vurdere om eller hvor mye du kan være i arbeid på tross av disse plagene. Hvis det er aktuelt med sykmelding utover åtte uker, er det fortsatt bare sykmelding fra legen din som gir rett til sykepenger. Det er viktig at fastlegen blir orientert om hva slags type behandling du har fått og om du eventuelt er blitt sykmeldt. Kiropraktoren eller manuellterapeuten kan gi fastlegen din denne informasjonen dersom du gir ditt samtykke til dette.

Kilde: Dagens Medisin

Svangerskap og fødsel / Trening mot bekkenløsning

For aller første gang er det dokumentert at spesifikk trening hjelper kvinner med bekken-løsningsplager slik at de får mindre smerter og fungerer bedre som småbarnsmødre.

Av: Lege Ann Cathrin Reichelt

Fysioterapeut Britt Stuge står bak den norske studien, som har vakt internasjonal oppsikt. Hun arbeider ved Seksjon for helsefag ved Universitetet i Oslo.

Om studien

81 kvinner med bekkenløsningsplager ble tilbudt å delta i studien når de kom til seksukerskontroll etter fødselen. Alle fikk samme informasjon og gode råd i begynnelsen.

Så ble kvinnene delt i 2 grupper: Den ene gruppen fikk den behandling som er rådende mot bekkenløsningsplager i dag, nemlig forskjellige former for fysikalsk behandling.

Den andre gruppen fikk øvelser som virker stabiliserende på spesielle muskler som hjelper til med å styrke og stabilisere bekkenet og den nederste delen av ryggen. Disse øvelsene ble utført ved hjelp av et slyngesystem, et apparat som gjør at man kan gjøre øvelsen uten å belaste andre deler av kroppen. Et slikt slyngesystem finnes på 9 av 10 fysikalske institutter i Norge. Øvelsene de fikk er bygget på teorier fra nederlandsk og australsk forskning.

Begge gruppene fikk behandling av fysioterapeuter som var spesielt trenede på å behandle bekkenløsningsplager.

Disse øvelsene gjorde kvinnene hjemme, fra 30-60 minutter pr. gang, tre ganger i uken i 15 – 20 uker. Annenhver uke kom de til kontroll hos fysioterapeuten og fikk tilpasset treningsprogrammet. Treningsopplegget fulgte ingen standardoppskrift: Tvert om fikk den enkelte kvinne tilpasset et individuelt behandlingsopplegg etter bestemte prinsipper.

Effekten av treningen ble målt ved fysiske tester og gjennom spørreskjema.

Resultatene var slående:

-Bedringen i daglig funksjon var nesten tre ganger så stor i gruppen som fikk stabiliserende øvelser.

-Etter at behandlingsopplegget var ferdig, opplevde denne gruppen også omtrent dobbelt så stor smertelindring.

-Etter tyve uker fikke ikke lenger kvinnene oppfølging, men 1 år etter

fødselen ble de testet på nytt: Forskjellen mellom de to gruppene holdt

seg! Det var stor forskjell på daglig funksjonsnivå, smerte og livskvalitet mellom de to gruppene. Dette funnet var uventet selv for forskerne bak studien.

Fungerer som mamma

Det viktigste med denne studien, er at den kan hjelpe kvinnene til å fungere i rollen som småbarnsmor, mener fysioterapeut Stuge. Hun har sett kvinner komme på krykker, og gå smertefrie derfra etter endt opplegg. –Og selv om ikke alle blir smertefrie, fungerer de i rollen som mor, og er ikke lenger avhengig av hjelp fra andre.

Praksis bør endres

Stuge mener resultatene er så bra at det er på tide å endre praksis i måten man behandler kvinner med bekkenplager på i dag. Selv om mange av disse kvinnene får veiledning, mener Stuge at mange av dem allikevel trener feil: for mye på en gang, feil tid og på feil måte. Derfor trenger også fysioterapeuter opplæring i behandlingsmetoden. Et todagerskurs vil være nok for at fysioterapeuter kan tilegne seg den nødvendige kompetansen, sier hun.

Hvorfor er dette så vellykket?

I tillegg til at de riktige muskelgruppene blir trent opp, mener Stuge at de har klart å overføre øvelsene til fornuftige bevegelser i hverdagen. På den måten blir treningen både lettere, mer hensiktsmessig og mer varig. Dessuten er informasjon og råd viktig:

-Vi ville ikke ha fått så gode resultater uten hensiktsmessige råd til kvinnene. Det handler om å forstå kvinner med bekkenplager og hvordan vi kan behandle kvinner som alltid har et barn rundt seg, sier Stuge til Dagens Medisin, som tror dette har bidratt til at ingen deltakere i studien har falt fra.

Hun legger til: Likevel er ikke øvelsene det eneste som teller! -Første trinn i mitt behandlingsopplegg er å ta det med ro og nyte barseltiden.

Lege Cecilie Arentz-Hansen og lege Kåre Moen Oppdatert: 27. mai 2003

Svangerskap / Bekkenløsning

Diagnosen bekkenløsning er dårlig definert og har forskjellig betydning i ulike land og miljøer.

I Norge betyr bekkenløsning "smerter over ileosakralleddene og/eller symfysen i forbindelse med svangerskapet". Ileosakralleddene er skjøtene mellom ryggen og bekkenet. Symfysen er skjøten foran på bekkenringen (skambeinet).

Både ileosakralleddene og symfysen blir normalt løsere i løpet av svangerskapet. De fleste gravide får belastningsavhengige smerter eller ubehag i bekken og/eller korsrygg, men i varierende grad.

Mindre bevegelse av bekkenet reduserer smertene. Noen har nytte av taping eller et stramt belte rundt bekkenet. Bassengtrening kan være til hjelp, likeledes fysioterapi (opplæring og stabiliserende øvelser) og akupunktur. Tilstanden går som regel raskt tilbake etter fødselen.

Kilde: Young G, Jewell D. Interventions for preventing and treating pelvic and back pain in pregnancy. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 1. Art. No.: CD001139. DOI: 10.1002/14651858.CD001139.

[Publisert 01.02.2004 ] Tekst: Ingeborg Wiese

Ny studie: Hjelp for bekkenplager

En ny behandlingsstudie gir håp om hjelp til kvinner med bekkenrelaterte plager etter fødselen.

Bekkenrelaterte smerter går som regel over etter fødselen, men ikke for alle. I verste fall blir unge mødre uføretrygdet før de fyller 30. Fysioterapeut og forskningsstipendiat Britt Stuge møtte mange av disse i klinikk og begynte å forske for å finne ut mer om hvorfor så mye behandling ikke virket godt nok.

– Det gjør et dypt inntrykk å se unge mødre mer eller mindre invalidiserte på grunn av bekkenrelaterte smerter etter en fødsel. ”Det er bare å trene”, har kanskje leger og annet helsepersonell fortalt dem, men generell trening medfører ofte mye smerter og kan gjøre vondt verre. Som fysioterapeut i klinikk opplevde jeg en økende frustrasjon over ikke å kunne bistå disse jentene med dokumentert behandling. Jeg fant ut at det nesten ikke fantes forskning på feltet og at det var mye uklarhet rundt diagnostiske kriterier for korsrygg og bekkenplager og ingen sikker behandling, sier Britt Stuge, som på grunnlag av en omfattende behandlingsstudie nå skriver doktoravhandling om temaet.

Hun er tilknyttet Det medisinske fakultet, Seksjon for helsefag ved Universitetet i Oslo.

Internasjonal oppmerksomhet

Hensikten med behandlingsstudien var å undersøke hvorvidt fysioterapi med spesifikke stabiliserende øvelser reduserer smerter, bedrer funksjon og helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenrelaterte smerter etter fødsel.

Til sammen 81 kvinner har over en toårsperiode deltatt i behandlings- og oppfølgingsstudien, og resultatene er oppsiktsvekkende.

– Studien har fått mye oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, ikke minst fordi bedringen vedvarer etter to år hos nesten alle deltakerne. Det er også oppsiktsvekkende at ingen av kvinnene falt ut i løpet av behandlingsperioden og at alle faktisk har etterlevd treningsopplegget. De har trent på de individuelt tilpassede øvelsene tre ganger i uka i 30 – 60 minutter, og dette har de gjort gjennom hele barseltiden, understreker hun.

Det i seg selv synes Britt Stuge er imponerende og forklarer det først og fremst med at de nybakte mødrene ser ut til å ha kommet raskt inn i en positiv spiral som bare har økt motivasjonen deres.

I et oppfølgingsskjema etter behandlingsslutt er det følgende fire momenter deltakerne framhever som avgjørende for den positive utviklingen: De har trent uten smerte, de har hatt muligheten til å trene hjemme, de har opplevd bedring som igjen har medført økt motivasjon og de har hatt stor nytte av veiledning fra fysioterapeut.

– Det morsomme med disse positive resultatene er selvfølgelig gleden ved å se at det jeg ville prøve ut, faktisk fungerte. Endelig var det noe man med sikkerhet kunne si at virket! I tillegg er behandlingsopplegget ukomplisert og ikke minst rimelig. Vi snakker om et enkelt regnestykke der elleve ganger hos fysioterapeut pluss egeninnsats, er lik varig effekt, sier Britt Stuge, som er meget skeptisk til mer drastiske behandlingsformer som kirurgiske inngrep for å stive av bekkenet. I november er den erfarne fysioterapeuten invitert til Melbourne i Australia for å legge fram sine forskningsresultater på den store internasjonale rygg- og bekkenkonferansen som fagmiljøet avholder hvert tredje år. Det internasjonale medisinske tidsskriftet Spine har også publisert resultatene hennes, som har vakt stor interesse blant leger og helsearbeidere som er opptatt av kvinners helse. I tillegg har hun mottatt tre priser så langt for sin forskning. Hun legger ikke skjul på at det har vært en overveldende overgang; fra et alminnelig yrkesliv som fysioterapeut i klinikk til suksessen som forsker.

– Det har vært utrolig spennende å arbeide med dette forskningsmaterialet, men jeg vil nok alltid også ha en fot i klinikk og med pasienter. Jeg holder blant annet mange kurs for fysioterapeuter på bakgrunn av de funnene vi har gjort.

Opplevde bedring

Britt Stuge gjennomførte en randomisert klinisk kontrollert studie. Kvinnene ble undersøkt og testet av en ”blindet” undersøker og tilfeldig trukket til én av de to behandlingsgruppene. Kvinnene i begge gruppene fikk behandling og oppfølging av spesielt kvalifiserte fysioterapeuter, men bare i den ene gruppen ble det lagt vekt på spesifikke, stabiliserende øvelser. Pasientene i denne gruppen opplevde bedring i langt større grad enn kontrollgruppen.

Britt Stuge følger nye teoretiske prinsipper for stabilitet og kontroll av bekkenet. – Nederlandske forskere har kommet fram til at det vi kaller muskelslynger, krysser bekkenleddene og at disse muskelslyngene kan påvirke stabilitet og kontroll av bekkenleddene. I Australia har forskere lagt fram overbevisende teorier i forhold til buk- og ryggmuskulaturens funksjoner. De deler muskulaturen i lokal og global muskulatur eller i det vi kaller dyp og overflatisk muskulatur. Disse to typene muskulatur arbeider i et samspill. Det er særlig betydningen av lokal muskulatur, som tverrgående bukmuskel og dyp ryggmuskel som er viktig for pasienter med bekkenrelaterte plager, forklarer Stuge og legger til at trening av denne muskulaturen også er ”hot” på mange treningssentra for tiden.

Individuell tilpasning

– Når et treningsstudio averterer med såkalt ”core”, er det for å aktivisere kroppens sentrum. Vi har fire muskler som jobber sammen i området mellom bryst og bekken. Det er diafragma, som er den store pustemuskelen, bekkenbunnen og de to nevnte musklene i mage og rygg, forklarer Stuge.

Men hun vil ikke anbefale noen med alvorlige bekkenplager å begynne med generell core-trening, først og fremst fordi hun mener at individuelt tilpassede øvelser har vært mye av nøkkelen til hennes vellykkede resultater. Like viktig som selve øvelsen, er måten den utføres på.

Stuge tror at kvinner med bekkenrelaterte plager har en forsinket aktivitet i den lokale muskulaturen. Det medfører at samspillet med den globale, de store bevegelsesmusklene i for eksempel armer og lår, blir dårlig. Funksjonen til den globale muskulaturen er å skape bevegelse, mens den lokale muskulaturens hovedoppgave er å stabilisere eller kontrollere bevegelse av virvlene.

– Det er viktig at det er kontroll i lokal muskulatur før en bevegelse settes i gang. Mye tyder på at bekkenrelaterte smerter skyldes mangelfull kontroll av støttemuskulatur og at det er en av årsakene til at bevegelser så lett framprovoserer smerter hos disse pasientene. Mange spedbarnsmødre med bekkenrelaterte plager opplever mye smerte og belastning midt i gleden ved å ha født barn. Det har vært viktig at øvelsene i vår studie ikke skulle være smertefulle, understreker Britt Stuge.

3