Hytter til besvær

03.06.2004 Hovedleder Fædrelandsvennen

Kristiansand kommune vil fjerne 22 hytter på Bragdøya og holmene i nærheten. Øyene er allerede regulert til friområder, og kommunen mener hyttene må vekk for å sikre allmennheten full adgang til arealene.

Kommunen eier grunnen, og har en kontrakt med eierne om at de kan beholde hyttene sine fram til 2010. Press på strandsonen er bakgrunnen for at kommunens administrasjon foreslår å rive hyttene når kontraktstiden er ute. Politikerne tar stilling til saken etter sommerferien.

De 22 hyttene ble bygget for over 70 år siden. De eldste skal være fra 1920-tallet. Da hyttene ble bygget, var øyene i privat eie. Hytteeierne skrev festeavtale med eieren tidlig på 1950-tallet. Den var ikke tidfestet. Kommunen kjøpte grunnen av grosserer Kaare Peersen i 1969, og allerede den gang ble det kontroverser mellom kommunen og hytteeierne.

I 1976 kom partene fram til en avtale. Den innebærer at hytteeierne har rett til å beholde hyttene i 35 år fra 1. januar 1975. I 2010 fjernes hyttene, om politikerne følger opp administrasjonens forslag. Noe av uenigheten mellom partene går på om det i 1976 ble inngått en festeavtale eller en avviklingsavtale. Kommunen hevder det ble inngått en avviklingsavtale, hytteeierne at det er en festekontrakt. Norges Hytteforbunds jurist mener kontraktstiden i så fall skulle ha vært 80 år - og ikke 35.

Det er snakk om enkle små sommerhytter kommunen nå vil rive. Hytter som er en del av kulturlandskapet på øyene, og som har stått der i generasjoner. Det er ille for de familiene dette angår, men slik kommunen turer fram, vekker det reaksjoner også hos andre. Bragdøya og holmene rundt er et eldorado for allmennheten, og de beskjedne hyttene er ikke til noen sjenanse. Turfolk har levd med disse hyttene i årevis uten at det har ført til konflikter, og vi tror ikke det blir annerledes i fremtiden om de blir stående.

For folk flest virker kommunens fremferd i denne saken brutal. Ikke minst med tanke på den massive nedbyggingen som har skjedd i strandsonen på Flekkerøy det siste tiåret. Her har det vært fritt fram å gjøre sjøboder til luksushytter. Det ser kommunen gjennom fingrene med. Denne urimeligheten får folk til å reagere.

Flere politikere har allerede uttalt at hyttestriden er belastende. De kan løse den ved å la hyttene bli stående, uten at det skader allmennhetens interesser

Arkiv

Graverende myndighetsmisbruk

10.07.2004 utdrag fra Fædrelandsvennen

Hva slags ukultur er det som rir teknisk etat i Kristiansand kommune? Vi kunne i går berette om den utrolige historien til Line og Tom Robin Hansen på Mosby, som har kjempet i ni år for å få teknisk etat til å akseptere rettsavgjørelser og bystyrets eget vedtak. Og et grovere eksempel på myndighetsmisbruk er det lenge siden vi har vært borte i.

OFRE: Line og Tom Robin Hansen er ofre for en sjokkerende byråkratisk ukultur i Kristiansand kommune.

I det store bildet hører ikke Hansens sak til dem som normalt skaper de store overskrifter i avisene. Det gjelder en sti gjennom deres private hage. En reguleringssak som ville ha kvalifisert til en notis i avisen.

Men slik saken har utviklet seg, fremstår den som et graverende eksempel på hvordan det kommunale byråkrati kan herse med den lille kvinne og mann.

Vi skal ikke rekapitulere alle sakens selsomme detaljer. Det er ille nok at ansatte i teknisk etat, på vegne av kommunen, blander seg inn i en eiendomsstrid som har fått sin dom i tingretten. Og det er denne innblandingen og dette kommunale engasjementet som svarer for det meste av treneringen av Hansens sak.

Men det mest graverende er etatens holdning til de politiske vedtak den er pålagt å følge opp. Bystyret vedtok i 2003 en reguleringsplan som legger en gang og en sykkelsti utenom Hansens eiendom. Men Parkvesenet og teknisk etat løfter ikke en finger for å gjennomføre bystyrets vedtak. Snarere tvert om. Saksbehandleren i teknisk etat uttaler til vår avis at det er en viss tradisjon for å neglisjere politiske vedtak. «Politiske vedtak kan være nokså uforpliktende», sier hun, og står fortsatt på at etatens eget forslag er en langt bedre løsning enn bystyrets.

Det er så vi gnir oss i øynene og nesten ikke tror hva vi leser. Her har et par av byens innbyggere fått trenert sin eiendomssak i ni år fordi teknisk etat har en «vi alene vite»-holdning, hvor de gir blaffen i politiske vedtak fra sine oppdragsgivere.

At teknisk direktør Asbjørn Grøvan i dag uttaler til vår avis at dette er totalt uakseptabel atferd og saksbehandling, er bare det vi må forvente av ham.

Det som imidlertid bør bekymre ham, hans politiske foresatte og Kristiansands befolkning, er at denne saksbehandlingen synes å være uttrykk for en graverende ukultur som har festet seg blant enkelte ansatte i en av kommunens viktigste etater.

Hvor dypt den stikker, er vanskelig å si. Men når Hansen-saken har rullet og gått i ni år, forteller det oss at her er det behov for en skikkelig opprydning og utlufting i teknisk etat. Det forteller oss også noe om mangel på styring og kontroll. Og det bekrefter den oppfatning mange innbyggere har av teknisk etat i Kristiansand - at den fungerer som en stat i staten.

Og vi konstaterer igjen at det i denne saken, som i saken om den autistiske Kristines skolegang, må et avisoppslag til for at saken får en løsning i kommunen. Det er avisens oppgave å være en slik vaktbikkje, men rettssikkerheten i Kristiansand kommune kan ikke være avhengig av tilfeldige avisoppslag.

Bragdøya- erstatning på Flekkerøy

02.06.2004 Fædrelandsvennen

De 22 hyttene på Bragdøya og holmene rundt bør rives, og eierne tilbys erstatningstomter på Flekkerøy.

Av: VEGARD DAMSGAARD

PÅ BAR BAKKE: Hytteeierne Tom Bjørnsen (t. v.) og Jan Smith på Bragdøya risikerer å bli hytteløse når festeavtalen utløper i 2010. Nå kan de bli tilbudt erstatningstomter. FOTO: KJARTAN BJELLAND

KRISTIANSAND: Det foreslår byutviklingsstyrets leder, Hans Otto Lund (H).

- I stedet for at vi setter oss på bakbeina og sier at hyttene skal brennes - hopp i havet, er det mye bedre at vi finner erstatningstomter, sier Lund til Fædrelandsvennen.

Han ber Kristiansand Eiendom få ut følehornene og sondere i områder som kan være aktuelle.

- Det jeg ramler ned på med en gang, er et av de store områdene Forsvaret har sydvest på Flekkerøy, sier Lund.

Fremmer forslag

Han ønsker å fremme dette som oversendelsesforslag når Bragdøya-saken kommer til politisk behandling i byutviklingsstyret, trolig i løpet av høsten.

Det er med sterk bismak at Lund rykker opp et par dusin hytteparadis med dype familierøtter, selv om festeavtalen er entydig. Han tror politikerne vil samles om en minnelig ordning.

- De aller fleste politikere ser begge sider av denne saken, og prøver å finne en vei ut som alle kan leve med, mener Høyre-politikeren.

Også andre partier ønsker Bragdøya som åpent friområde, men vil kompensere for tapt idyll.

- Jeg vil ikke si noe bestemt sted, men vi må vurdere muligheten for å tilby dem en annen hyttetomt, sier Åse Paulsen, Ap-representant i byutviklingsstyret.

Samme signaler kommer fra KrF-leiren.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no

Kvier seg for hytteriving

30.04.2004 Fædrelandsvennen

Politikerne har trøbbel med å kaste de 22 hytteeierne på sjøen etter 80 år på Bragdøya og holmene rundt.

Av: VEGARD DAMSGAARD

KRISTIANSAND: Fædrelandsvennen skrev torsdag at kommunens ledelse vil følge festekontraktens bokstav og kreve fjerning av 22 hytter i 2010.

- Min generelle mening er at hvis det er en etablert hytte som folk bor i, synes jeg veldig lite om at kommunen skal rive den ned. Når det strekker seg over så lang tid, blir det meningsløst, sier Stian Storbukås, gruppeleder for Frp.

Han mener det skal enda tyngre grunner til for å rykke opp familieidyll med så dype røtter som i dette tilfellet.

- Vi får heller ta en diskusjon på nybygging av hytter. Å være så rigide blir rett og slett tåpelig, mener Storbukås.

I Ap er det blandede følelser for innstillingen fra toppledelsen, som politikerne ikke kjente før torsdagens avisoppslag.

- Jeg må si jeg har veldig stor sympati for familier som har hatt stedet sitt i over 80 år, samtidig som vi ønsker å gjøre naturperler tilgjengelige for allmennheten, sier gruppeleder Mette Gundersen.

Tore Austad, Høyres gruppeleder, hadde sin første periode i bystyret da kommunen kjøpte Bragdøya og holmene rundt fra grosserer Peersen i 1969. Festeavtalen fra 1976 mener han er entydig.

- Da kommunen kjøpte øyene var det helt klart at de skulle være friområde og at hyttene skulle vekk. Jeg synes jo eierne har sittet der ute ganske lenge etter vedtaket, sier Austad.

Likevel vil han ikke forskuttere partiets holdning. Det kommer litt an på hvor mye hyttene hindrer allmennhetens tilgang.

- Tiden er ute. Spørsmålet er om de må flytte, eller om festetiden blir forlenget, fastslår han.

Anne Ma Timenes kvier seg, og ønsker å undersøke hva som har skjedd i tilsvarende saker tidligere.

- Jeg skjønner godt at hytteeierne er fortvilet. Vi må høre om det kan finnes en løsning, mener KrFs gruppeleder.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no

Vil kreve 22 hytter fjernet

29.04.2004 Fædrelandsvennen

Hytteeierne fortviler: Kommunen akter å kreve 22 hytter på Bragdøya og holmene rundt fjernet når festeavtalen utløper i 2010.Av: VEGARD DAMSGAARD

HYTTEEIERNE MOBILISERER: - Det er ingen som er blitt nektet adgang til disse holmene, sier Tom Bjørnsen (t.v.) og Jan Smith fra hytteeiernes interessegruppe, her på Svensholmen med Fiskå Verk i bakgrunnen. FOTO: KJARTAN BJELLAND.

BRAGDØYA: Etter årevis i uvisshet har hytteeierne nå fått signalene de minst av alt ønsket seg.

- Det var en overraskelse. Vi har snakket og tenkt mye om det, men jeg hadde aldri trodd kommuneledelsen ville anbefale politikerne å fjerne hyttene, sier Tom Bjørnsen.

Fædrelandsvennen ble med to av fem medlemmer i interessegruppa ut til familieidyllen på henholdsvis Blomsterøya og Svensholmen i går.

- Det er en tragedie for familiene her ute, fastslår Jan Smith.

- Vrient

På et ledermøte denne uka var kommunens etatsjefer enige om å innstille på hytteriving når festeavtalen går ut i 2010: De 22 enkle hyttene skal rykkes opp med dype familierøtter, de eldste helt tilbake til slutten av 1920-tallet.

Hyttene fordeler seg med 11 på Svensholmen, seks på Hestehodet, to på Bragdøya, to på Langøya og én på Blomsterøya.

- Det finnes familier som har vært der i 80 år. Så at det er vrient, det erkjenner vi, sier juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

Likevel mener han intensjonen i «avviklingsavtalen» fra 1976 er klar. Noen år tidligere, i 1969, hadde kommunen kjøpt skjærgårdsperlen for et par millioner kroner av grunneieren, grosserer Peersen.

Kommunen har søkt juridisk ryggdekning fra advokatfirmaet Tofte & Co. Det samme vil de be om fra Miljøverndepartementet.

- Tross alt fikk vi statlig støtte til å kjøpe Bragdøya som friområde, og egentlig ville kommunen ha hyttene bort med en gang. Så organiserte hytteeierne seg og vi fikk denne avviklingsperioden, forklarer Holt.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no