og omliggende holmer

 

11.04.2007 Fædrelandsvennen
Ny strid om Bragdøya

Kommunen tilbyr 400 kvadratmeter, mens hytteeiere på Bragdøya og holmene rundt krever å beholde tomter på opptil to mål.

Les mer...

 

28.07.2005 Fædrelandsvennen

Velger havna foran skjærgården
Båtfolket foretrekker å ligge som sild i tønne i gjestehavnene i Kristiansand fremfor å oppsøke

skjærgårdsperlene rundt byen.

Les mer...

 

01.04.2005 VEGARD DAMSGAARD

Bragdøya-striden er avgjort

Departementet fastslår at de 22 hytteeierne på Bragdøya og holmene rundt har rett til å innløse og dermed beholde hyttene.

	IKKE HØRT: Dag Vige (V) hadde ønsket seg et annet utfall, men håper likevel noen av hytteeierne her ved Bragdøya flytter frivillig. - Jeg er villig til å bla opp, sier Vige. : KJETIL REITE

KRISTIANSAND: - De slutter seg fullt og helt til tolkningen av innløsningsretten som kommunens advokater har gjort, konstaterer juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

Advokatfirmaet Tofte & Co. konkluderte før jul med at de 22 hytteeierne kan slippe jubelen løs, når den nye tomtefesteloven legges til grunn. Nå stadfester det ferske brevet fra øverste hold at tomtefesterne på de bynære holmene kan kreve innløsning.

«Miljøverndepartementet er enig i at en slik vurdering har støtte i lovens forarbeider,» heter det. Denne konklusjonen betyr at politikerne ikke vil prøve Bragdøya-avtalen rettslig.

- Utvetydig
- Det er ingen vits i å gå til rettssak når departementet har vært så tydelig og tomtefesteloven er utvetydig, sier Olaf Messel (Dem.), som mener brevet er en «full seier» for tomtefesterne.

Kommuneadministrasjonen innstilte i fjor vår på å fjerne hyttene når festeavtalen utløper i 2010. De enkle sommerhyttene fordeler seg med elleve på Svensholmen, seks på Hestehodet, to på Bragdøya, to på Langøya og én på Blomsterøya.

Alternativer til innløsing er frivillige avtaler eller ekspropriasjon, men det siste kommer ikke på tale, ifølge det politiske flertallet.

- Jeg tror ekspropriasjonsdebatten ikke blir særlig heftig, bekrefter Hans Otto Lund (H), leder av byutviklingsstyret.

En av hytteeierne på Langøya skal allerede ha takket ja til erstatningstomt på Stangenes i Randesund. Flere vil trolig få denne muligheten.

«Erstatningstomter på Stangenes vil eventuelt være hensiktsmessig så langt det bidrar til sikring av arealer med større betydning for friluftsliv,» skriver departementet.

Nei til tvang
Heller ikke i KrF er det stemning for å bruke tvang:

- Det er et flott område, men det ligger også en historie bak de gamle hyttene. Det går an å legge ned forbud mot utvidelser, og holde hyttene i tråd med det de er nå, mener Grete Kvelland Skaara, som også sitter i byutviklingsstyret.

Dag Vige (V) tar brevet til etterretning.

- Måten tomtefesteloven er utformet på har fått en uheldig effekt, sier Vige, som både er villig til å bla opp og tilby erstatningstomter om noen av de 22 vil forlate sin festetomt.

Neste skritt for kommunen er å starte arbeidet med en reguleringsplan. Veien videre skal drøftes med politikerne i løpet av de neste to måneder.

Holmene tilhørte opprinnelig grosserer Kaare Peersen, som i 1969 solgte til kommunen. I 1976 ble den reviderte festeavtalen med leierne underskrevet, med rett til å beholde hytta i 35 år fra 1. januar 1975.

I 1979 bevilget Miljøverndepartementet 830.000 kroner til sikring av Bragdøya og Langøya som friluftsområde. Pengene vil ikke blir krevd tilbakebetalt selv om de fire hyttene der blir stående.

 

Betraktninger
09.02.2005 Tom garman Bjørnsen

Uoffisielle pålitelige kilder informerer om at tilbakemelding fra Miljøverndepartementets er kommet og at deres betraktninger er sammenfallende med våre / Toftes. Tomtene må innløses !

Viges korstog
Publisert: 31.01.2005 Leder Fædrelandsvennen

22 hytteeiere på Bragdøya og holmene i nærheten jublet da de i desember i fjor fikk beskjed om at kommunen hadde frafalt kravet om at hyttene må fjernes. Nå vendes jubelen til fortvilelse igjen. Årsaken er at Dag Vige og Venstre tar et nytt initiativ for å få hyttene revet.
Les mer...

Fornuften seirer 20.12.2004 Leder Fædrelandsvennen 22 hytteeiere på Bragdøya og holmene i nærheten kan puste lettet ut. Kommunens krav om at hyttene skal fjernes, blir omgjort. Den nye tomtefesteloven gir hytteeierne mulighet til å innløse tomtene. Les hele artikkelen fra Fædrelandvennen: Klikk Nyheter i venstre marg.

Hytter til besvær

03.06.2004 Hovedleder Fædrelandsvennen

Kristiansand kommune vil fjerne 22 hytter på Bragdøya og holmene i nærheten. Øyene er allerede regulert til friområder, og kommunen mener hyttene må vekk for å sikre allmennheten full adgang til arealene.

Kommunen eier grunnen, og har en kontrakt med eierne om at de kan beholde hyttene sine fram til 2010. Press på strandsonen er bakgrunnen for at kommunens administrasjon foreslår å rive hyttene når kontraktstiden er ute. Politikerne tar stilling til saken etter sommerferien.

De 22 hyttene ble bygget for over 70 år siden. De eldste skal være fra 1920-tallet. Da hyttene ble bygget, var øyene i privat eie. Hytteeierne skrev festeavtale med eieren tidlig på 1950-tallet. Den var ikke tidfestet. Kommunen kjøpte grunnen av grosserer Kaare Peersen i 1969, og allerede den gang ble det kontroverser mellom kommunen og hytteeierne.

I 1976 kom partene fram til en avtale. Den innebærer at hytteeierne har rett til å beholde hyttene i 35 år fra 1. januar 1975. I 2010 fjernes hyttene, om politikerne følger opp administrasjonens forslag. Noe av uenigheten mellom partene går på om det i 1976 ble inngått en festeavtale eller en avviklingsavtale. Kommunen hevder det ble inngått en avviklingsavtale, hytteeierne at det er en festekontrakt. Norges Hytteforbunds jurist mener kontraktstiden i så fall skulle ha vært 80 år - og ikke 35.

Det er snakk om enkle små sommerhytter kommunen nå vil rive. Hytter som er en del av kulturlandskapet på øyene, og som har stått der i generasjoner. Det er ille for de familiene dette angår, men slik kommunen turer fram, vekker det reaksjoner også hos andre. Bragdøya og holmene rundt er et eldorado for allmennheten, og de beskjedne hyttene er ikke til noen sjenanse. Turfolk har levd med disse hyttene i årevis uten at det har ført til konflikter, og vi tror ikke det blir annerledes i fremtiden om de blir stående.

For folk flest virker kommunens fremferd i denne saken brutal. Ikke minst med tanke på den massive nedbyggingen som har skjedd i strandsonen på Flekkerøy det siste tiåret. Her har det vært fritt fram å gjøre sjøboder til luksushytter. Det ser kommunen gjennom fingrene med. Denne urimeligheten får folk til å reagere.

Flere politikere har allerede uttalt at hyttestriden er belastende. De kan løse den ved å la hyttene bli stående, uten at det skader allmennhetens interesser

Se også Nyheter...

Utskriftsvennlig versjon:
Klikk her...