og omliggende holmer

00

  Hovedside
       (Hytter til besvær)

  Nyheter

  Arkiv

  Protokoller
       (Kommer)

 

E-meil...

Har du innspill
tanker kommentarer,
så la oss få høre om det

Bragdøya
Ragnar Wivestad
90876880  @meil
 

 
Hestehode
Reidar Kristensen
95883968  @meil

Svendsholmen
Jan Smith
92665072  @meil

Jonny Ommundsen
97551131  @meil


 
Langøya
Arild Langenes
93291320  @meil
 

 
Blomsterøya
Tom garman Bjørnsen
91101963  @meil


 

Nyheter           Sist oppdater 11. 04. 2007

 

Ny strid om Bragdøya

Foto: Vegard Damsgaard
SOMMERPERLE: - De ødelegger stedet vi har hatt i generasjoner, sier Kurt E. Håland, som eier den gule hytta bak med to mål festetomt og brygge på Svensholmen. Her sammen med en annen hytteeier, Tom Garman Bjørnsen.
Bak til høyre skimtes Odderøyas sørside.
Foto: Vegard Damsgaard

 

 

Vegard Damsgaard vegard.damsgaard@fvn.no  - 38 11 36 55
Kommunen tilbyr 400 kvadratmeter, mens hytteeiere på Bragdøya og holmene rundt krever å beholde tomter på opptil to mål.
KRISTIANSAND: - Da ødelegger de stedet vi har hatt i generasjoner. Hytta vil ikke lenger ha noen verdi, og det er bedre å bare komme seg vekk, mener Kurt E. Håland.

Fra den vesle gulmalte hytta på Svensholmen har familien hatt sommeridyll og prima utsikt mot Odderøya og Kvadraturen siden kort etter krigen.

Nå kan tomten bli kraftig innsnevret, og brygga revet til fordel for en fellesbrygge
et par hundre meter unna.

Advokatmat
Etter mye att og fram ble det for to år siden fastslått at de 22 hytteeierne har innløsningsrett, og man startet regulering.

Nå brygger det opp til ny strid, med mindre de får beholde tomtene - de fleste på halvannet til to mål. Tilbudet om 400 kvadratmeter virker provoserende.

- Blir vi sittende på en liten klatt uten tilgang til sjøen, blir vi isolert. Da blir det bare en vedlikeholdsplikt på et friområde, hevder Kurt E. Håland.

Kommunens advokat og hytteeiernes advokat tolker - ikke uventet - festeavtalen fra 1975 ganske forskjellig. Tingretten kan få det avgjørende ordet i saken.

- Vår advokat har kommet til at dette er punktfeste. Med tomter på et par mål er det ikke veldig mye igjen til friareal. Øya blir spist opp, uttaler juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

Kommunens tomteforslag tilsvarer «normalen» for nye hytter. Hytteeierne mener derimot at det blir nok friareal med dagens tomter, men at det bør legges bedre til rette for ilandstigning. Neste onsdag får kommunalutvalget en orienteringssak om reguleringen av de bynære holmene.

Innen sommeren går planen ut på høring.

Solid rabatt
I orienteringen heter det at tomteprisen trolig blir 40 prosent av markedspris, i tråd med tomtefesteloven. Alternativet er 30 ganger regulert festeavgift, en avgift som i dag ligger på 2500 til 4500 kroner.

Markedspris på sjønære hyttetomter passerer raskt millionen, og tomteprisen kan bli på mange hundre tusen kroner. Prisen fastsettes ved rettslig skjønn.

- Når utgangspunktet var at hyttene skulle bort i 2010, og de får 60 prosent rabatt, tror jeg ikke folk vil synes det er en dårlig handel, anfører Jon Holt.

Hytteeiernes talsmann mener prisen er stiv nok.

- Hyttene er gått i arv, og mange må nok gå i tenkeboksen. Jeg synes ikke 40 prosent av markedspris er en gavepakke. Det kommer an på prisvurderingen, sier Tom Garman Bjørnsen, som eier den eneste hytta på Blomsterøya.

En del av hyttene kan få status som bevaringsverdige, og man kan neppe forvente å bygge ut i særlig grad. Private brygger kan bli revet til fordel for større fellesbrygger, som alle kan bruke.

- At vi får lov til annet enn å male og skifte kledningsbord, tror jeg aldri vil bli tilfelle, sier Bjørnsen, som legger til at hyttene verken har innlagt vann, avløp eller strøm.

Parkvesenet ønsker broforbindelse til fastlandet; fra Andøya til Bragdøya, og mellom Bragdøya og Langøya.
Publisert: 11.04.2007 - 22:49
Oppdatert: 12.04.2007 - 10:51

 

 

 

Velger havna foran skjærgården

Båtfolket foretrekker å ligge som sild i tønne i gjestehavnene i Kristiansand fremfor å oppsøke skjærgårdsperlene rundt byen.

ANN MAGRITT ARNLI

Gjestehavna i Kristiansand kan skryte av rekordhøye besøkstall i juli i år. En tur rundt i skjærgården utenfor Kristiansand avslører derimot at flere av de vakreste skjærårdsperlene rett utenfor byen er særdeles dårlig besøkt.

- Vi merker at båtfolket ligger mer stille enn tidligere og bruker betydelige summer for å ha flest mulig fasiliteter tilgjengelig når de er på ferie, sier Klaus Kristensen i Christiansands seilforening. Han kan melde om meget høye besøkstall i gjestehavna i byen i juli, og ser også at det dukker opp stadig flere store og dyre båter. Hittil i år har gjestehavna i sentrum hatt 3500 besøksdøgn, fordelt på 170 båtplasser. Seilforeningen forventer at tallet stiger til 4500 før sesongen er omme.

- Tradisjonelt er dårlig vær og kulde grunnen til at folk lar båten ligge i havna i stedet for å oppsøke skjærgårdsidyllen, men i år har jeg ofte sett at folk ligger pal også på fine og varme sommerdager, sier Kristensen. Han har også lagt merke til at båtene er større og dyrere enn tidligere.

Håkan Jakobsen har ansvaret for Lillesand gjestehavn, og han melder om at mange store cabincruisere har vært på besøk i sommer. Antallet besøkende totalt har holdt seg stabilt sammenliknet med i fjor, på i underkant av 1100 besøksdøgn.

Også gjestehavna i Mandal har vært vertskap for mange doninger på vel over 40 fot.

- I fjor lå vi på cirka 2700 besøksdøgn i gjestehavna, og alt taler for at det blir en økning i år, selv om jeg ikke kan oppgi konkrete tall, sier havnesjef Jonny Oluf Hansen i Mandal.

Les hele saken og se de flotte bildene i Fædrelandsvennens papirutgave lørdag!

Publisert: 29.07.2005 - 19:49
Oppdatert: 30.07.2005 - 11:12

Viges korstog
31.01.2005 Leder Fædrelandsvennen

22 hytteeiere på Bragdøya og holmene i nærheten jublet da de i desember i fjor fikk beskjed om at kommunen hadde frafalt kravet om at hyttene må fjernes. Nå vendes jubelen til fortvilelse igjen. Årsaken er at Dag Vige og Venstre tar et nytt initiativ for å få hyttene revet.

Vige uttalte i vår avis i går at han mener kommunen må ta alle midler i bruk for å sikre friområdet for allmennheten. Det betyr ifølge Vige at hyttene må vekk. Han er villig til å prøve saken for retten for å få dem fjernet. Vi mener Vige og hans parti er fullstendig på villspor i denne saken.

De 22 hyttene ble bygget for over 70 år siden. De eldste skal være fra 1920-tallet. Da hyttene ble bygget, var øyene i privat eie. Hytteeierne skrev festeavtale med eieren tidlig på 1950-tallet. Den var ikke tidfestet. Kommunen kjøpte grunnen av grosserer Kaare Peersen i 1969, og allerede den gang ble det kontroverser mellom kommunen og hytteeierne.

I 1976 kom partene fram til en avtale. Den innebærer at hytteeierne har rett til å beholde hyttene i 35 år fra 1. januar 1975. Uenigheten mellom partene har gått på om det i 1976 ble inngått en festeavtale eller en avviklingsavtale. Kommunen har hevdet det ble inngått en avviklingsavtale, hytteeierne at det er en festekontrakt. Kommunens byråkrater anbefalte i fjor sommer å rive hyttene, men de gjorde retrett i desember fordi de mener den nye tomtefesteloven gir hytteeierne rett til å innløse tomtene.

Det er snakk om enkle små sommerhytter, hytter som er en del av kulturlandskapet på øyene, og som har stått der i generasjoner. Bragdøya og holmene rundt er et eldorado for allmennheten, og de beskjedne hyttene er ikke til noen sjenanse. Turfolk har levd med disse hyttene i flere tiår uten at det har ført til konflikter, og vi tror ikke det blir annerledes i fremtiden om hyttene blir stående.

For oss virker Viges korstog mot hytteeierne brutalt. Ikke minst med tanke på den massive nedbyggingen som har skjedd i strandsonen på Flekkerøy og i Randesund det siste tiåret. Her synes det å ha vært fritt fram å gjøre sjøboder til luksushytter, uten at Vige eller andre politikere har løftet en finger for å forsvare allmennhetens interesser.

Vi skjønner ut fra reportasjen i avisen i går at Venstres frontfigur i Kristiansand synes det er ubehagelig å fronte saken mot hytteeierne, og at han ikke sover spesielt godt om natten etter at Venstre bestemte seg for å kjøre fram denne saken. Dag Vige kan få igjen nattesøvnen og også kvitte seg med ubehagsfølelsen ved å avlyse korstoget mot hytteeierne.

 

Fornuften seirer
20.12.2004 Leder Fædrelandsvennen

22 hytteeiere på Bragdøya og holmene i nærheten kan puste lettet ut. Kommunens krav om at hyttene skal fjernes, blir
omgjort. Den nye tomtefesteloven gir hytteeierne mulighet til å innløse tomtene.

De 22 hyttene ble bygget for over 70 år siden, og de eldste skal være fra 1920-tallet. Da hyttene ble bygget, var øyene i privat eie. Hytteeierne skrev festeavtale med eieren tidlig på 1950-tallet. Den var ikke tidfestet. Kommunen kjøpte grunnen i 1969. I 1976 kom partene fram til en avtale. Den innebærer at hytteeierne har rett til å beholde hyttene i 35 år fra 1. januar 1975.

Det er snakk om enkle små sommerhytter som er en del av kulturlandskapet på øyene, og som har stått der i generasjoner. Bragdøya og holmene rundt er et eldorado for allmennheten, og de beskjedne hyttene er ikke til sjenanse. Vi har tidligere beskrevet kommunens fremferd overfor hytteeierne som brutal, og det er godt at de ansvarlige i kommunen nå er kommet på andre tanker. Men dette burde de ha skjønt før den nye tomtefesteloven tvang dem til å gi etter.

 

Får beholde 22 Bragdøya-hytter
De 22 hytteeierne på Bragdøya og holmene rundt kan slippe jubelen løs.
VEGARD DAMSGAARD
KRISTIANSAND:
Samtlige vil trolig få rett til å innløse sin hyttetomt for en foreløpig ukjent pris.

- Det er en gledens dag for hytteeierne, noe vi har gått og håpet og ventet på, sier en smørblid Reidar Kristensen, leder av velforeningen på Hestehodet.

Bragdøya-talsmannen fikk i går beskjed om at kommunen likevel ikke akter å fjerne de 22 hyttene på Bragdøya og holmene rundt når festeavtalen utløper i 2010.

Det gjør de etter at et par advokater har vurdert hyttene opp mot den nye tomtefesteloven Stortinget vedtok i høst. Den går langt i favør av landets tomtefestere.

- Jeg er litt overrasket, men vi må bare bøye oss for regelverket. Likevel har jeg stor sympati for at tomtefesterne skal få frikjøpe tomtene sine, sier juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

Han tar likevel forbehold om at Bragdøya-avtalens innhold skal til en siste sjekk i departementet.

I vår innstilte kommunens etatsjefer på at de enkle hyttene skulle rykkes opp med dype familierøtter, de dypeste helt tilbake til slutten av 1920-tallet. Men administrasjonen måtte avvente den nye loven.

Nå må det lages en reguleringsplan og avgrenses tomter rundt hyttene, med tilhørende brygge. Det vil ta et års tid, og kommunen ønsker å sikre god atkomst for båtfolket.

- For oss er det ikke om å gjøre med svære tomter. Snarere tvert imot, fremholder Reidar Kristensen.

De enkle sommerhyttene fordeler seg med elleve på Svensholmen, seks på Hestehodet, to på Bragdøya, to på Langøya og én på Blomsterøya.

Grunnen tilhørte opprinnelig grosserer Kaare Peersen, som i 1969 solgte til kommunen. I 1976 ble den reviderte festeavtalen med leierne underskrevet, med rett til å beholde hytta i 35 år fra 1. januar 1975.

Parkvesenet har lenge ønsket å utvikle de bynære holmene for hele befolkningen.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no


Får kjøpe hyttene på Bragdøya

Hytteeierne fpr behlde hyttene sine. (Foto: Einar Kleveland).
18 hytteeiere i Kristiansand får kjøpe tomta de har leid på øyer midt i skjærgården.

 
Hytteeierne fpr behlde hyttene sine.
(Foto: Einar Kleveland).

 

VIDEO: Tomtefestere på Bragdøya får beholde hyttene sine.
Reporter: Stein Otto Daatland. Foto / redigering: Einar Kleveland.

LYD: Hytteeierne Reidar Kristensen og Tom Bjørnsen om tomtefesteloven.  
Reporter: Lars Eie.

Hytteeierne har leid tomtene i minst 30 år, og avtalen gikk ut i 2010. Da ville kommunen rive hyttene, og gjøre områdene om til friområder. I dag fikk hytteeier Reidar Kristensen beskjed om at den nye tomtefesteloven redder feriestedet hans.

- En 30 års svøpe er borte. Rikspolitikerne som har vedtatt dette har gjort en kjempejobb for mange tomtefestere i hele landet, sier Kristensen.

Leieavtalen med Kristiansand kommune går ut i 2010. Kommunen vill rive hyttene og ha friområde. Det har den nye tomtefesteloven satt en stopper for. Loven har gitt familiene en rett til å kjøpe ut kommunen.

Det som har reddet hytteeierne på Bragdøya og likesinnede i hele landet er at den nye tomtefesteloven trådte i kraft i november.


 

Hyttefestere kan få kjøpsrett

( publisert 14.12.2004 07:37. NRK Sørlandet

 

Den nye tomtefesteloven kan føre til at hyttefestere i Kristiansand får rett til å kjøpe naturperler av kommunen.

 

HØR LYD: Hyttefestere håpefulle  Hyttefester Reidar Kristensen og jurist i Kristiansand kommune, Jon Holt til reporter Lars Gunnar Eie

 

VIDEO: Hytteeiere kan få forkjøpsrett  Reporter Hilde Skarvøy Gjestland og Einar Kleveland (foto)


Den nye tomtefesteloven som ble innført i år, kan altså få uventede konsekvenser for hytteeiere i Kristiansand.

- For loven kan gi familiene en rett til å kjøpe ut kommunen, sier juridisk leder i Kristiansand eiendom, Jon Holt.

22 familier har hytter på Bragdøya og øyene rundt. Men i 2010 går leieavtalen med kommunen ut, og da vil den rive hyttene og lage friområder.
 

Advokater undersøker

Men loven kan altså redde skjærgårdsperlene for familiene. Nå undersøker kommunen om familiene har krav på å få kjøpe eiendommene.

- Vi har hatt hyttene i generasjoner, sier hytteeier Reidar Kristensen.

Jon Holt i kommunen sier et advokatfirma nå undersøker hvordan loven i praksis vil slå ut for hyttefesterne på Bragdøya.

- Kristiansand kommune har store planer for øyene som friområder, sier Holt.
 

Store planer

- Parkvesenet har lagd planer med broer mellom enkelte av holmene og badestrender, sier han.

 

Svaret på hvilke rettigheter hyttefesterne har skal foreligge i løpet av denne uken.


Det er ennå ikke klart hvordan prisen eventuelt skal fastsettes, men det er hevet over enhver tvil at eiendommene i skjærgården kloss ved er uhyre attraktive.

- Vi har tro på at festeloven gir oss full støtte, sier hytteeier Reidar Kristensen.
 

Avviser million-kupp

Han avviser at det dreier seg om millionverdier, og karakteriserer eiendommene som enkle hytter som har vært eid i generasjoner.

 

 

Tilbakemelding fra Kr.sand Kommune v/John Holt

(08.12.2004 Helene Uglem)

Jeg har nå fått tilbakemelding fra John Holt i Kristiansand Eiendom. Han skrev at de hadde sendt saken videre til advokatfirmaet Tofte & Lyngholt, og jeg forstod det slik at de skulle utarbeide svar til oss. Svar ble lovet innen 15. desember.

 

Utnyttelsesgrad på holmene

(06.12.2004 Tom garman Bjørnsen)

Husk å sende inn resultatene fra loggboka på hytta fra sesongen 2004.

 

Protokoll siste møte

(06.12.2004 Tom garman Bjørnsen)

Utdrag fra protokoll fra fellesmøte 15.11.2004 er lagt ut.

Du få tilsendt protokollen og betraktninger fra advokat Einstabland ved å gi oss beskjed på meil eller telefon.

Se Protokoller...

 

Brev sent til Kommunen

(05.12.2004 Tom garman Bjørnsen)

Vi venter fortsatt på svar fra kommunen.

 

Brev sent til Kommunen uke 47 2004 

(uke 47 2004 Helene Uglem)

Fra Helene Uglem   til Kristiansand Eiendom v/John Holt

 

Vedrørende ikrafttredelse av endringer i tomtefesteloven og hvilke virkninger dette vil innebære for de nevnte festeforhold.

 

Brevet er foreløpig internt


 

Innkalling til møte. 

(01.11.2004 Tom garman Bjørnsen)

Herved innkalles til møte mandag 15. november 2004.

Møte holdes samme sted som sist:

Samsen mandag 15.11.04 klokka 19:00 til 21:00

 

Har du spørsmål/innspill til møte så ring Tom garman Bjørnsen på tlf 911 01 963

  

BETRAKTNINGER:

 

Siste nytt fra Justisdepartementets lovavdeling er at endringene i tomtefesteloven trer i kraft 1. november i år.

 

Trolig vil vi komme til å være omfattet av reglene om rett til innløsning, uansett hvordan man vurderer det festeforholdet vi har nå.

 

På grunn av dette innkalles alle hytteeierne til møte 15.11.2004.

 

Representantene for hytteeierne mener det vil være hensiktsmessig å ha et møte med eiendomsavdelingen etter ikrafttredelsen for å diskutere hvordan vi skal forholde oss til datoene for innløsning eventuelt kreve forlengelse når det har gått 30 år av avtaleforholdet.

 

Det kan uansett være hensiktsmessig at vi legger opp en tidsplan i forhold til videre fremdrift.

 

Vi må også se på om vi allerede nå er villige til å forhandle med kommunen om å motta et tilbud eller igangsette forhandlinger.

 

I forhold til selve avtalene må vi vurdere om det er så mye mer å oppnå ved å snakke med politikerne enn det vi får etter lovendringene.

 

Uansett kan det være fordelaktig å være på lag med politikerne i forhold til ekspropriasjonsspørsmålet

Top